Skip to main content
EURES (EURopean Employment Services)
News article25 september 2020European Labour Authority, Directorate-General for Employment, Social Affairs and Inclusion

Framtidens arbeid: IKT-fagfolk

Kompetanseframskrivingene fra Cedefop gir oss muligheten til å forestille oss hvordan arbeidsverdenen kan se ut om 10 år ved å framskrive framtidige sysselsettingstrender. I vår nye artikkelserie ser vi på de potensielle utfordringene og endringene som visse yrker står overfor i perioden fram til 2030.

The future of work: ICT professionals
EURES

Yrket som undersøkes i denne artikkelen er IKT-fagfolk. Dette dekker personer som driver med forskning, planlegging, design, utvikling, testing, rådgivning og forbedring av systemer, maskinvare, programvare og relaterte konsepter for spesifikke applikasjoner innen fagfeltet informasjonsteknologi.

Hovedfunn

  • Ca. 3,5 millioner mennesker var ansatt som IKT-fagfolk i 2018.
  • Yrket hadde en sysselsettingsvekst på like over 29 % mellom 2006 og 2018.
  • 71 % av IT-fagfolk hadde en kvalifisering på høyt nivå i 2018.
  • 25 % av IT-fagfolk hadde en kvalifisering på middels nivå i 2018.
  • IKT er en universell teknologi, endringer og forstyrrelser i økonomien kan dermed ha en betydelig innflytelse på fremtidens kompetansekrav til disse fagfolkene.

Arbeidsoppgaver og kompetanser

De viktigste arbeidsoppgavene og kompetansene er oppført nedenfor i en grunnleggende rekkefølge av overordnet betydning:

  • Bruk av IKT
  • Selvstendighet
  • Hente inn og evaluere informasjon
  • Kreativitet og problemløsning
  • Lese- og skriveferdigheter
  • Samarbeid
  • Tallforståelse
  • Rutine
  • Selge og påvirke
  • Undervise, gi opplæring og veilede
  • Administrere og koordinere
  • Fingerferdighet
  • Yte service og betjene
  • Bruk av maskiner
  • Styrke

Hva er trendene for framtiden?

  • Sysselsettingsgraden for IT-fagpersoner anslås å vokse med 11 % i perioden 2018 til 2030, med en økning på 395 000 arbeidsplasser.
  • Kombinert med antallet personer som forlater yrket i samme periode (anslagsvis 1,2 millioner), indikerer denne veksten at 1,6 millioner arbeidsplasser innen IKT må fylles mellom 2018 og 2030.
  • Antall IKT-fagfolk som har kvalifikasjoner på middels nivå vil forbli mer eller mindre uendret og vil være på 23 % i 2030.
  • Antall IKT-fagfolk som har kvalifikasjoner på høyt nivå forventes å øke til 74 % i 2030.

Hvilke endringsdrivere vil påvirke ferdighetene deres?

  • Utvikling innenfor teknologi og verdikjeder: Etter hvert som IKT blir en stadig større del av næringsvirksomheten, har mange programvareapplikasjoner blitt – og vil fortsette å bli – utviklet. Utvikling innenfor teknologien og verdikjedene vil sannsynligvis skifte vekten fra teknisk IKT-kompetanse til sektorspesifikk kunnskap og myk kompetanse, som ledelse og planlegging.
  • Ytterligere digitalisering av økonomien: Digitalisering vil øke etterspørselen etter personer med en dyptgripende kunnskap om sektoren som er i stand til å utvikle effektive, spesialtilpassede IKT-løsninger for alle typer selskap eller organisasjoner.
  • Økt outsourcing av teknisk IKT-kompetanse til billigere markeder utenfor EU: EU-fagfolk vil måtte ha kompetanse innenfor en rekke sektorer, for eksempel styring av en forsyningskjede, i forbindelse med IKT.
  • Stadig kraftigere datamaskiner: Disse vil føre til generering av økt mengde og mangfoldighet av data. Denne «stordata»-trenden vil mest sannsynlig føre til en etterspørsel etter sterk kompetanse innen dataanalyse samt kompetanse innen skalering og administrering av data for bedrifter. Nye yrker forventes å oppstå som et resultat (f.eks. dataforskere, databehandlere og sjefdataansvarlige).
  • Skiftet mot nettskyen: Dette skiftet forventes å akselerere blant både bedrifter og forbrukere, og vil redusere etterspørselen etter teknisk kunnskap blant brukerne, ettersom tjenester er outsourcet til nettskyleverandører. Dette vil bety at bedrifter vil trenge kompetanse innen tjenesteintegrasjon, tjenestestyring, design og administrasjon av nettskyer, og opprettelse og optimalisering av nettskydatasentre.
  • Automatisering: Etter hvert som forsknings- og bransjeinvesteringer i automatisering og smarthus-hubber vokser, vil det være økende etterspørsel etter programvare- og maskinvarekompetanse med dyptgripende tall- og domenekunnskap. Fagfolk med denne kompetansen vil være av stor verdi for både veletablerte organisasjoner som håper å styrke sin posisjon i markedet og for oppstartsbedrifter som utfordrer status quo.
  • Veksten av tingenes internett (IoT): Dette vil føre til en økende etterspørsel etter kompetanse og yrker knyttet til arkitektur og design, kunnskap om og kompetanse i håndtering av varierte systemer og kjennskap til standardisering og interoperabilitet mellom systemer som er tilkoblet og systemer som skal kobles til. Etterspørselen etter teknisk kunnskap om IoT-nettverk og kompetanse innen administrering av flere forskjellige nettverkskonfigurasjoner i forbindelse med dem vil også øke.
  • Sammenkobling ved hjelp av «smarte systemer»: Etter hvert som «smarte systemer» blir mer utbredt og de forskjellige komponentene i IKT-infrastruktur blir mer sammenkoblede, vil truslene fra nettkriminalitet og cyberterrorisme også tilta. Som respons på dette er det spådd en økende etterspørsel etter personer med datavitenskap og analytiske ferdigheter kombinert med god forretningssans. Etterspørselen etter kompetanse i nettsikkerhet relatert til både programvare- og maskinvaresystemer vil øke, og fagfolk vil trolig ha kvalifikasjoner på høyt nivå for å imøtekomme kravene til fremtidens sammenkoblede «smarte» infrastruktursystemer.

Hvordan kan disse kompetansebehovene imøtekommes?

IKT-fagfolk kommer ofte fra studier som ikke er rene IT-studier. Læreplaner som er anriket med vitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk og andre IKT-relevant kompetanse på tvers av et bredt spekter av spesialistområder kan derfor støtte overgangen til profesjonelle jobber innen IKT, uavhengig av utdannelsesbakgrunnen. Det finnes flere profesjonelle sertifiseringer som IKT-fagfolk kan erverve gjennom private tilbydere og akademiske institusjoner for å holde deres kunnskaper og kompetanse innen dette området oppdatert. Studien for «e-skills QUALITY» viser at sertifisering har blitt viktig for IKT-fagfolk på tvers av forskjellige fagområder – omtrent halvparten av dem har angivelig minst én sertifisering.

Økt vektlegging av god sektorkompetanse utgjør imidlertid en utfordring, da det å øke krysskompetansen (dvs. tilegne seg kunnskap om og kompetanse i en spesifikk sektor eller flere sektorer) også må være en del av opplæringen som tilbys på arbeidsplassen. For å fremme mobiliteten til IKT-fagfolk på tvers av næringslivets forskjellige sektorer og/eller EU-land, tilbyr EU-kommisjonen et felles europeisk rammeverk for IKT-fagfolk i alle bransjesektorer.

Vil du vite mer om kompetanseframskrivingene og hvilke jobber vi vil ha i framtiden i Europa? Les vår oversiktsartikkel og vår artikkel om juridiske, sosiale og kulturelle yrker og ledere innen hotell, restaurant og handel.

 

Les mer:

Europeiske jobbdager

Drop’pin@EURES

Finn EURES-rådgivere

Leve- og arbeidsvilkår i EURES-land

EURES' jobbdatabase

EURES' tjenester for arbeidsgivere

EURES' aktivitetskalender

Kommende arrangementer på nett

EURES på Facebook

EURES på Twitter

EURES på LinkedIn

Nærmere opplysninger

Temaer
Eksterne EURES-nyheterArbeidsmarkedsnyheter/mobilitetsnyheterNyheter/rapporter/statistikkRekrutteringstrender
Sektor
Accomodation and food service activitiesActivities of extraterritorial organisations and bodiesActivities of households as employers, undifferentiated goods- and servicesAdministrative and support service activitiesAgriculture, forestry and fishingArts, entertainment and recreationConstructionEducationElectricity, gas, steam and air conditioning supplyFinancial and insurance activitiesHuman health and social work activitiesInformation and communicationManufacturingMining and quarryingOther service activitiesProfessional, scientific and technical activitiesPublic administration and defence; compulsory social securityReal estate activitiesTransportation and storageWater supply, sewerage, waste management and remediation activitiesWholesale and retail trade; repair of motor vehicles and motorcycles

Ansvarsfraskrivelse

Artiklene er ment å gi brukere av EURES-portalen informasjon om aktuelle emner og trender og stimulere til diskusjon og debatt. Innholdet deres gjenspeiler ikke nødvendigvis synet til European Labour Authority (ELA) eller EU-kommisjonen. EURES og ELA støtter heller ikke tredjeparts nettsteder nevnt ovenfor.