Vinnerne av konkurransen om de beste #EUmovers-innleggene på sosiale medier utropt

I 2018 kunne EU markere 60-årsdagen for EU-regelverket om samordning av trygdesystemene og 50-årsdagen for grunnforordningen om fri bevegelighet for arbeidstakere. I forbindelse med feiringen av disse to milepælene laget Europakommisjonen kampanjen #EUmovers, der alle som har hatt fordel av disse rettighetene, ble oppfordret til å dele sine opplevelser på sosiale medier.

Her er de fem vinnerne og deres innlegg:

Juho-Pekka Palomaa (Finland)

For akkurat et år siden sto jeg ved et veiskille i livet, og jeg visste ikke mye om hva jeg skulle forvente. Jeg var ferdig med utdanningen og hadde vært arbeidsledig et halvt år da jeg plutselig fikk en telefon fra Estland. Jeg hadde lagt ut CV-en min på Eures-plattformen, og det gikk ikke mer enn en måned før jeg fikk en e-post om at noen hadde sett på profilen min og sendt meg en melding. Det var et jobbtilbud i nabolandet Estland. Etter intervjuet bestemte jeg meg for å gi det en sjanse. Jeg visste ikke stort verken om landet eller om byen bortsett fra at språket høres ut som finsk, med en litt rar aksent. Jeg fikk masse informasjon om livet i Estland, og det hele virket lovende. Selv om lønningene er mye lavere, virket det som om landet virkelig hadde tatt spranget og utnyttet informasjonsteknologien maksimalt til beste for innbyggerne. I den tiden jeg var der, traff jeg lokalbefolkningen over brettspill, jeg tok et gratiskurs i estisk og ble kjent med andre utlendinger, jeg fikk gratis lege, undertegnet dokumenter elektronisk og fikk gratis offentlig transport. Estland har en gammel, rik kultur, og folk snakker estisk, engelsk, finsk og russisk. Jeg har flyttet fra byen nå, men jeg er virkelig fascinert over Estlands gamle historie og ultramoderne teknologi og tjenester. Prikken over i-en var at jeg fikk være med og feire Estlands 100-årsjubileum som selvstendig stat i 2018. Estland er et lite land, men jeg ser en stor framtid!

Carola Bosio (Italia)

Hei! Jeg tror jeg har vært hektet på mobilitet i EU siden jeg var 20. Da bodde jeg i Lille i Frankrike, hvor jeg fikk en dobbeltgradsutveksling som ble en uhelbredelig øyeåpner for meg! Da jeg var 23, flyttet jeg til Milano for å begynne mitt yrkesaktive liv. Da jeg var 27, dro jeg én måned til Madrid bare for å ha det gøy! Nå kan jeg lyve om at jeg snakker spansk... Da jeg var 28, bodde jeg i Paris, på grunn av kjærlighet og på grunn av jobb! Jeg mistet kjærligheten men vant to bestevenner for livet! Nå er jeg 38, har mann og tvillinger på to år, men er det noen grunn til å gi seg? NEI! Nå har vi flyttet til Irland med våre to søte, galne små og tester livet som småbarnsforeldre – neste etappe i vårt europeiske eventyr! Da jeg fikk jobb på et universitet i Irland, var det vel greit å ta hele familien med seg? JEG ELSKER EUROPA!!

Sheila Margaret Ward (Storbritannia)

Etter å ha studert spansk og portugisisk på universitetet i Leeds i sekstiårene begynte jeg å undervise i engelsk som annetspråk. Jeg var veldig glad da Storbritannia ble med i EU, for dette var et prosjekt jeg alltid har hatt tro på. Jeg jobbet som lærer i Storbritannia, Spania pluss en del andre land og kom til Portugal i 1980 for å jobbe på British Council. Da Portugal så kom inn i EU, ble det kjempemye enklere å reise fram og tilbake. Som engelsklærer har jeg undervist mange studenter som har forberedt seg på språktesten for å kunne reise på utveksling gjennom Erasmus-programmet. Jeg har virkelig vært imponert over hvilke muligheter Erasmus innebærer! Før jeg gikk av med pensjon i 2010, dro jeg til den portugisiske pensjonsmyndigheten og fylte ut et skjema der jeg måtte oppgi alle EU-landene jeg hadde jobbet i. Det var alt. Da jeg gikk av, kom pensjonen automatisk tikkende inn fra Portugal, Storbritannia og Spania. Det hele fungerte prikkfritt. Til nå har jeg utgitt tre tospråklige bøker i Portugal og bruker tiden min på å jobbe for tospråklighet. Vi europeere har så mye til felles, og å lære hverandres språk burde være prioritert i alle skolesystemer.

Filipa Rodrigues (Portugal)

Jeg er Europas datter. Jeg tror på et Europa uten grenser, et Europa der kulturforskjeller er det som bygger broer mellom mennesker. Jeg mener disse forskjellene beriker oss og hjelper oss å forstå verden. Min første reise i Europa gikk til Spania, nabolandet til mitt Portugal. Jeg var barn og reiste med familien. Den første reisen uten familien, med venner, gikk til Storbritannia da jeg gikk på videregående. Jeg har hatt kursopphold i Storbritannia og i Hellas. Jeg hadde Erasmus+-utvekslingen i Storbritannia. Jeg har reist gjennom Italia, Skottland, Sveits, Spania (nok en gang), og jeg har planer om å reise til mange flere. I år bestemte jeg meg for å flytte til Irland. Jeg var inne på Eures-portalen for å se etter jobb, og det fikk jeg. Og Eures har stått bak meg og hjulpet med alt i forbindelse med flyttingen til Irland. Jeg simpelthen elsker dette landet ... historien, kulturen, menneskene, naturen ... Jeg har vært så heldig å vokse opp i et forent Europa, et Europa som har gitt meg muligheter hver gang jeg har ønsket det. Et Europa der jeg har mine rettigheter ... Der jeg føler meg trygg. Jeg er stolt over å være Europas datter.

Chloé Jorigny-Casteuble (Frankrike)

Beste videoinnlegg

Jeg heter Chloé, er 24 år gammel og har bodd i Belgia i et år nå. Akkurat nå jobber jeg på Belgias offentlige trygdekontor – med Brexit :) Jeg elsker å reise og har hatt flere praksisopphold i ulike land i EU. Jeg har reist mye både i forbindelse med studier og i jobbsammenheng.

 

Relevante lenker:

Beste videoinnlegg

 

Les mer:

Europeiske jobbdager

Drop'pin@EURES

Finn en Eures-rådgiver

Leve- og arbeidsvilkår i Eures-landene

Eures’ jobbdatabase

Eures’ tjenester for arbeidsgivere

Eures’ aktivitetskalender

Kommende arrangementer på nett

Eures på Facebook

Eures på Twitter

Eures på LinkedIn